Skjønnhet del.1

Begrepet skjønnhet har vært diskutert og definert siden antikken. Mange har ment å kunne definere skjønnhet mens andre mener vi aldri kan finne et entydig svar. Er skjønnhet det samme for oss alle, og har vår oppfattning endret seg gjennom historien? Hvor store kulturelle forskjeller finnes det? I denne serien med blogginnlegg ønsker jeg å belyse problemstillingen fra ulike vinkler. Naturvitenskap med sin forskning gir noen svar, filosofien gir andre, men først å fremst kanskje flere spørsmål. For oss som jobber med visuell kommunikasjon er gjenkjennelse og forståelse av skjønnhet vitalt. Det betyr ikke at vi kan inneha noen form for fasit, men økt forståelse vil kunne gi bedre treffsikkerhet. I denne første delen av tre innlegg vil jeg først og fremst ta for meg menneskelig skjønnhet.

Liker du rødt hår? 

Slik lyder spørsmålet på lappen Herman får av sin lille klassevenninne Ruby. Bøllene i klassen stjeler lappen så han får ikke anledning til å svare på spørsmålet. Men hadde han svart, ville kanskje forfatter Lars Saabye Christensen lagt følgende ord i munnen hans: ”Man liker det, eller liker det ikke, avhenging av på hvem sitt hode det sitter.” Jeg tror nok Herman likte rødt hår på Rubys hode. De rir i hvert fall sammen inn i solnedgangen til slutt i Saabye Christensens roman fra 1988. De fleste som ikke har noen spesiell kunnskap om dette temaet mener bestemt at skjønnhet er en smakssak. Til dels er dette selvfølgelig riktig, men de fleste blir også overasket når de blir presentert for fakta. Vår oppfattning av skjønnhet er ganske unison på tross av geografi og kulturell bakgrunn. Jeg vil faktisk driste meg til å si at forskjellen er større i ulike aldersgrupper. I alle fall når det gjelder menneskelig skjønnhet, og det er kanskje ikke så rart med tanke på at en tyve år gammel gutts søken etter skjønnhet har andre målsetninger enn en nitti år gammel pleiepasient. Mine observasjoner forteller meg at de yngste setter mest pris på ansiktsskjønnhet mens en pen kropp betyr mer og mer etter hvert. Det kan kanskje være logiske forklaringer på dette.

Vi som er godt og vel ferdig med puberteten vet at skjønnheten kommer innenfra. Det vet også en del adferdsforskere, og ikke minst en gruppe gutter som kaller seg sjekkekunstnere. Vår oppfattning av skjønnhet er individuell – heldigvis – og hvordan andre oppfatter utseende vårt er en god blanding av mange faktorer som sjarm, klær, adferd og sosial status. Men dette er faktorer som ikke synes på bilder. Eller gjør de det?

Ikke ta bilde av meg, da sprekker linsa. 

Dette er noe vi fotografer ofte får høre, men hvorfor er noen såkalt fotogene mens andre ikke? Min svigermor har slått seg til ro med følgende logiske tankerekke: Hvis jeg (svigermor) virkelig  så slik ut i virkeligheten slik som jeg gjør på bilder – ville jeg ikke hatt noen venner. Et utsagn med bedre humor enn logikk, men allikevel klokt. Riktignok satt på spissen, eller langt over spissen kan man kanskje si, for svigermor er en både pen og attraktiv eldre dame, men pen på bilder er hun ikke. I dette har hun rett.

Etter mer enn 25 år bak kameraet tør jeg å driste meg til følgende påstand: Hvis man er klassisk pen så er man også fotogen. Er man ikke fotogen er man heller ikke så pen når utseende alene vurderes. Så er det jo sjelden regler uten unntak. Men de er ikke mange, og de skriver seg som regel til modellens forsøk på å se ut som en annen enn seg selv. Denne typen vet hvordan hun skal se ut etter å ha prøvet seg frem i speilet. Ønsker man å se best mulig ut på bilde er første bud å slappe av og være seg selv.

Bli Ny

I ukebladet ”Det nye” har vi i flere tiår fått se mirakuløs forvandling i deres faste spalte ”bli ny med Det nye”. Selv om forskjellen spissformuleres ved hjelp av lys og andre triks endres ikke det faktum at riktig hår, klær, sminke og farger betyr enormt mye for hvordan utseende oppfattes. De siste årene har vi blitt overøst av denne typen allmennopplæring både i TV og trykte medier. Når jeg ser meg rundt i det offentlige rom er det kanskje grunn til å spørre seg om denne informasjonen virkelig når fram. De aller fleste mennesker har både pene og mindre pene trekk. Ønsker man å fremstå vakrere må man fremheve det som er pent og dempe det som ikke er så heldig. Det er dette motekonsulentene, make-up-artistene og frisørene kan hjelpe et håpløst fortapt menneske med.   

Det finnes enkelte fotografer som er tryllekunstnere i den forstand at de kan gjøre modellene sine så vakre som overhodet mulig på bilder. Mens andre overhodet ikke behersker denne kunsten.  Kilden til denne egenskapen ligger delvis i kunnskapen om hva vi mennesker oppfatter som vakkert.

Skjønnhetsdemokratiet?

Leonado da Vinci skriver i en av sine utallige notatbøker at du ikke kan stole på din egen dømmekraft når du skal velge en modell. Du må spørre hvem flertallet oppfatter som vakker. Hvis vi tenker oss godt om vil vi nok se at dette er riktig. Hva vi tiltrekkes av, og oppfatter som pent, er det like mange meninger om som det er mennesker på vår blå planet. Slik er naturen heldigvis innredet. I motsatt fall ville alle menn ønske å gifte seg med den samme kvinnen. De som har hatt gleden av å være forelsket vet at det ikke finnes en filmstjerne i verden som kan konkurrere med vår utkårede. Er du uenig i dette har du nok ikke vært ordentlig forelsket. Men selv om du er sikker i din sak vil nok dine venner holde en knapp på Natalie Portman eller Johnny Depp. 

I fravær av forelskelse og andre faktorer er vi mennesker forbløffende enige om hvem vi synes er penere enn andre. Men er dette noe vi kan definere konkret? Deler av svaret finner vi i biologien og evolusjonslæren. Urmennesket valgte neppe sin partner etter kriterier som felles interesse for film og musikk. La oss reise et godt stykke tilbake i tid. Velkommen til sjekkekurs for steinaldermennesker.

Jakten på gode gener.

Du spaserer spent langs rekken av huler, med flakkende fakler over inngangen, og myndige neandertaler-dørvakter med klubber i neven. Lyden av latter og fengende trommerytmer trekker deg inn i en hyggelig hule hvor stemningen er høy. Målet er å finne en partner, men hva skal du se etter?

Noen ting er felles mens andre må deles etter kjønn. Først det som er likt for både kvinner og menn:

Gjennomsnitts alderen var trolig mellom tretti og førti år i eldre steinalder, så hovedfokus må derfor være å finne en kjønnsmoden partner, men så ung som mulig, slik at hun eller han kan gi deg mange barn og forhåpentlig leve til barna kan ta vare på seg selv. 

Det neste viktige kriteriet er at hun eller han er sunn og frisk. En syk partner vil være til liten nytte, men desto større byrde. Huden må være glatt og sunn, ansiktet og kroppen bør være symmetrisk. Asymmetri kan være et sykdomstegn. 

Hvis du er mann på utkikk etter en kvinne vil du også vurdere følgende kriterier: 

Store pupper betyr mette babyer og et godt helsegrunnlag for avkommet. Det virker også logisk at brede hofter gjør sjansen større for at både hun og barnet kan overleve fødsler. En ”timeglass figur” for de som snakker dette språket. Hun bør også være normalt slank, men ikke mager. Dagens super tynne motemodeller ville nok ikke vært diskodronninger i steinalderen. 

Har du funnet henne er det bare å klubbe henne ned å slepe henne etter håret tilbake til hulen. Slik er det i hvert fall beskrevet i vitsetegninger. Men i virkeligheten måtte nok menn skru på sjarmen den gangen også. Ikke minst måtte han leve opp til hennes krav. 

I tillegg til alder og helse krav som er felles for begge kjønn vil jeg tro datidens kvinner hadde strenge krav til fysikken. God muskelmasse ville være praktisk å ha når man skulle forsvare hulen mot fiender og røverpakk. En slank kropp med god kondisjon kommer godt med når han skal løpe etter villsvin. Intelligens var nok også etterspurt, for muskler er jo ikke alt. I så fall hadde mammuten med sine flere tonn med muskelmasse utryddet mennesket og ikke omvendt. 

Trolig var kjønnsidealet i steinalderen ganske likt slik vi kjenner det i dag. Mange tror at kjønnsidealet har vært i konstant i forandring gjennom historien, men sannheten er at det har forandret seg fint lite. Sammenlikner vi ansikt og kropp fra greske skulpturer via Henrik den 8.s håndplukkede skjønnheter til vår tids allmenne oppfattning av menneskelig  skjønnhet kan man tro at verden knapt har forandret seg på dette punktet. Lite har blitt beskrevet så grundig i kunst og litteratur gjennom historien som menneskelig skjønnhet så der han man gode holdepunkter. Moter og trender påvirker, men bare små nyanser skiller. Mye mindre nyanser enn våre individuelle smaksforskjeller og hvilke filmstjerner som er populære for tiden. 

Heldigvis, kan man kanskje si, lever vi ikke i steinalderen, og vi styres ikke av instinkter alene. I jakten på et varig forhold er fornuften også med på laget. Er han flink til å ta sin del av husarbeidet? Er han snill og empatisk? Politisk ståsted, felles interesser, også videre er faktorer de fleste vektlegger fremfor skjønnhet. Selv om de er viktige faktorer for hvem man ønsker og få barn med påvirker de ikke nevneverdig oppfattelsen av skjønnhet. Men det er andre faktorer som gjør nettopp det. Penger, posisjon har en forbløffende effekt på utseende. Kvalmende, men sant, og vi ser mange eksempler på at alder som trolig var så viktig i steinalderen betyr mindre hvis mannen kan dokumentere en fet pensjonsforsikring. Er han rik, president, filmstjerne eller en genial kunstner blir han langt penere i de flestes øyne. Rikdom og makt gir lovnader om et trygt og godt liv på samme måte som steinalderkvinnens kriterier om fysikk og sunnhet. Sånn sett har vi kanskje ikke utviklet oss så mye.

Nørdenes hevn

Det finnes et miljø eller en gruppe gutter som kaller seg ”Players” eller ”sjekkekunstnere”. De spiller på kvinnenes instinkter når de, i følge seg selv, nedlegger drøssevis av vakre kvinner; til tross for at de selv ikke ser ut som fruktfat. De beste kan oppnå sex med minst tre forskjellige kvinner på en vanlig lørdagskveld. Det er utgitt en håndfull bøker om emnet med varierende grad av seriøsitet. ”The Game” heter den mest kjente. Boken lærer deg i detalj både hvordan du skal kle deg og hva du skal prate om og ikke minst hvordan du kan få offeret til å ønske å ha sex med deg. Du må fremstå som en alfa-hann; det er lederen i flokken alle kvinnene ønsker å pare seg med. Tenk som en ulv. Meg bekjent er det ikke utgitt bøker om hvordan kvinner kan lokke menn til en natts uforpliktende sex. Forklaring på dette er nok at det ikke skal mer til enn å spørre rett ut. Menn går ikke ni måneder gravide og er som regel ikke vonde å be. Sjekkekunstnerne beviser at man kan oppnå mye med kunnskap om våre instinkter, og jeg er ikke i tvil om at de kan kapre de vakreste jentene for en natt eller to. Men det faktum at du er flink til å selge gode gener betyr ikke at du har gode gener, og før eller siden slipper katta ut av sekken. 

I en engelsk TV-dokumentar så jeg en gang et forsøk hvor det på forhånd var laget et antall kort med bilde av ganske normalutseende menn. Kvinner på gaten ble bedt om å vurdere hvor attraktive de syntes mennene var på en skala fra 1-10. Etter å ha samlet disse  dataene la man til noen tilleggsopplysninger på kortet; inntekt og yrke. Det viste seg da at mennene som var tillagt statusyrker og høye inntekter rykket kraftig opp på skalaen. Mange av oss husker hvordan Marve Fleksnes til stadighet poengterte sin stilling som lagersjef når han reiste med toget på vei til Lager 76-messen. Og det gjorde han nok rett i.

Alt er penere på Oslo vest

Mens jeg sitter å skriver dette innlegget kommer en gavepakke fra Dagsavisen. Under overskriften ”Vestkantfolk blir stadig penere” hevder Biologiprofessor Dag Hessen og hans kollega Bjørn Grinde at mennesker på vestkanten stadig blir penere enn folk på østkanten. Og slippe denne uttalelsen kan sammenlignes med å tegne karikaturtegninger av profeten Muhamed på veggene i Mekka. De to biologene mener vakre kvinner veksler inn sitt vakre utseende i makt og penger. Det kan nok også være lurt å styre unna kvinnegruppa Ottar for en stund. Hessen uttaler til Dagsavisen at det er et faktum at pene kvinner gjerne søker pene menn. Mennene blir enda mer attraktive hvis de også har makt og penger sier han. Dette er absolutt i tråd med sjekkekunstnernes erfaringer, og jeg er lagt på vei enig i biologenes påstand. Det er dog viktig å tolke begrepet vestkanten i videre forstand. Det betyr ikke nødvendigvis at du bor vest for Akerselva, men tilhører et sosialt lag vi kan kalle vestkantfolk. Siden det generelt er dyrere å bo på vestkanten finner vi de fleste der. Når jeg fra tid til annen besøker et kjøpesenter tenker jeg ofte at det bygger seg opp et større klasseskille i vårt land. De rike, velutdannede, veltrente og velstelte på den ene siden og de mindre bemidlede, tjukkassene med feil sminke og smakløse klær på den andre siden. Dette er selvfølgelig en generalisering, men det virker som interessen for skjønnhet og sunnhet henger sammen med sosial status. Jeg aksepterer ikke uten videre at vestkantfolk er genetisk penere enn andre, men de er vesentlig mer opptatt av utseende og dermed flinkere til å kle seg, penere på håret har mindre fedme og helsemessig forfall enn folk i lavere sosiale lag hvor skjønnhet ikke nyter samme status. At utseende påvirkes av pynt og vedlikehold er også Hessen inne på i intervjuet.  

Babyface

Vi beskriver ofte vakre trekk hos en voksen kvinne på denne måten: Fyldige lepper, store øyne og en liten pikant nese alt sammen plassert symmetrisk midt i ansiktet. I tillegg til høye kinnbein, glatt hud og friske farger i hud og lepper. Høres denne beskrivelsen kjent ut. Det er akkurat slik vi kan beskrive et vakkert barn. Kanskje man kan argumentere med at barns skjønnhet skal appellere til vår empati og beskyttelsesinstinkt . De fleste forandrer utseende når de blir voksne og mister denne karakteristikken, men noen beholder disse trekkene lenge. Det er disse unge kvinnene vi oppfatter som vakrest. Men det virker kanskje ikke logisk at de samme trekkene som appellerer til omsorgsfølelsen og beskyttertrangen skal tiltrekke oss som seksualpartnere. Det er derimot ikke ulogisk at kvinners skjønnhet henger sammen med menns instinkt for beskyttelse. 

I USA, og sikkert flere steder i verden, avholdes skjønnhetskonkurranser for barn. De stakkars håpefulle blir sminket og dollet opp slik at de ser ut som miniatyrutgaver av voksne kvinner. Dette synsinntrykket minner mer om et freakshow enn noe annet, og det forteller meg at det allikevel er en stor forskjell på barnas trekk og trekkene til en voksen kvinne. Selv om de kan beskrives med de samme ordene. For å se dette fenomenet satt litt på spissen kan du besøke den Amerikanske fotografen Susan Andersons webside.

Teorien om at evolusjonen legger premissene for vår oppfattning av menneskelig skjønnhet er både logisk og veldokumentert. Likevel gir den ingen fullgod forklaring. Hvis det er kjønnsdriften som avgjør hva som oppfattes vakkert kan man spørre hvordan vi kan se skjønnhet i noen av samme kjønn. Enkelte forskere mener at vår seksualitet ikke er medfødt, men snarere et mer eller mindre bevisst valg vi gjør på et passe tidspunkt i livet. Det er mange ting i historien og som styrker denne påstanden, men også mye som tyder på det motsatte. Jeg overlater denne til Harald Eia og oppfordrer samtidig til å lage en ny episode av Hjernevask. Det skulle vært interessant å vite om vår oppfattning av skjønnhet er arv eller miljø; eller det mest trolige, en blanding av begge. 

Vi kan heller ikke begrense skjønnhetsbegrepet til menneskelig skjønnhet. Skjønnhet finnes i natur, arkitektur, musikk, dyr og i mye annet rundt oss. Det faktum at vi synes årets modell Ford Mondeo er vakker, betyr ikke at vi tror den har gode gener og derfor ønsker å ha sex med den. Selv ikke Sigmund Freud kan ha ment det. Det vil si, det kan vi ikke vite siden det ikke fantes Ford Mondeo på Freuds tid. Jeg skal komme tilbake til dette etter hvert, men la oss holde oss i naturvitenskapens trygge konkrete sfære litt til.

Mattematikken

Dr. Stephen Marquardt er en plastisk kirurg som har viet mye tid til å studere om det finnes matematiske sannheter i vår relativt unisone oppfattning av et vakkert ansikt. I hans jobb som plastisk kirurg må han rekonstruere ansikter etter ulykker og sykdom. Det er lett å forstå hans iver etter konkrete holdepunkter. For en kirurg som skal forskjønne noe som er normalt kan dette sammenlignes med å retusjere et allerede relativt sett pent ansikt, men for denne kirurgen er oppgaven å konstruere et ansikt mer eller mindre fra null. Det kan kanskje sammenlignes med å tegne et vakkert ansikt uten noe grunnlag i hele tatt. Det er lett å forstå hans iver etter konkrete holdepunkter.

Studiet hans startet med å la mennesker over hele verden med ulik kulturell bakgrunn og tilhørighet rangere en rekke bilder av ansikter. Han lette så etter likhetstrekk i de ansiktene som ble vurdert vakrere enn andre. Resultatet var oppsiktsvekkende. Vakre ansikter er proporsjonert så likt at han kunne fremstille en maske basert på et pentagon og det gylne snitt som vil passe på de fleste vi demokratisk oppfatter som vakre. Det høres kanskje revolusjonerende ut, men dette var noe både de gamle Grekerne og Leonardo Da Vinci allerede hadde kunnskap om.

I antikkens Hellas påberopte man seg å ha funnet oppskriften på skjønnhet. Ikke bare for mennesket, men for hele kosmos. Arkimedes beskriver det slik: Man deler en linje slik at linje a forholder seg til linje b slik linje b forholder seg til summen av linje a og b. Nå hadde ikke Grekerne desimaler i sitt tallsystem så noe tall på delingsforholdet kunne ikke settes. Det var først når desimalene fant veien fra Kina via de Arabiske landene til Europa man kunne tallfeste det gylne snitt til 1,6180339887. Det er selvfølgelig et godt partytriks og huske alle desimalene men 1,618 er nøyaktig nok for de fleste av oss. Dette tallet har fått den mattematiske betegnelsen Phi; uttales fi og har fått symbolet (ϕ).

Leonardo Da Vinci som ikke trenger noen nærmere presentasjon viet mye tid til å studere menneskes proporsjoner og anatomi. Han kom til samme konklusjon som Grekerne og Dr. Marquardt. 1,618 er det optimale; jo nærmere tallet du kommer jo riktigere er du proporsjonert og dermed vakrere. Måler du avstanden fra gulvet til navlen, så videre fra navlen til toppen av hodet skal forholdet være 1,618; hvis du er velskapt vel og merke.  Jeg tillater meg å være litt skeptisk. Den som leter skal finne heter det. Det er nok ikke så vanskelig å finne disse delingene på kroppen. Passer det ikke med toppen av hodet kan man alltid prøve med hårfeste i stedet. Hvor begynner og slutter egentlig kjaken? Og hvorfor er ikke underarmen og overarmen delt i dette forholdet? Det vil si at hvis vi regner inn hånden og fingrene og lar overarmen slutte i armhulen stemmer det bedre. Men allikevel må jeg innrømme at det hviler både magi og logikk i denne teorien. Og at det finnes optimale proporsjoner er jeg ikke i tvil om.

Det er vanskelig å snakke om det gyldne snitt uten å nevne Fibonacci. Leonardo Pisano Bigollo som han egentlig het levde på slutten av ellevehundretallet og første halvdel av tolvhundretallet. Han var matematiker og blant annet kjent for Fibonaccis tallrekke som han presenterte i sin bok ”Liber abaci”(kalkulasjonsboken) hvor han også presenterte det arabiske tallsystemet som senere skulle danne grunnlaget for vårt desimalsystem. Tallrekken starter på 0 og 1. Legger man sammen disse tallene får vi 1. Ved å legge sammen de to siste tallene i rekken som nå er 1 og 1 får vi 2, 1+2=3, 2+3=5 osv. 0-1-1-2-3-5-8-13-21-34-55……  Forholdet mellom to etterfølgende tall hopper så vidt over og under det gylne snitt annen hver gang, men kryper nærmere og nærmere 1,618. 

La oss flytte tallrekken over i geometrien. Først lager vi to kvadrater ved siden av hverandre hvor sidekanten er lik 1. Deretter legger vi et kvadrat inntil med sidekant lik summen av de to første som er 2. Så et nytt kvadrat med sidekant lik 5. Til sist 8. tegner vi så en bøyet linje gjennom kvadratene har vi en fiks ferdig Fibonacci-spiral. I ettertid har det vist seg at naturen ofte er ordnet etter Fibonaccis tallrekke og vekstspiralen. Bladenes plassering på enkelte planter er ordnet etter Fibonaccis tallrekke. Studerer vi bladene på en kongle kjenner vi igjen tallrekken og tverrsnittet av et Nautulus-skjell danner en perfekt spiral. Bare for å nevne noen eksempler. Tilfeldig, magisk, guddommelig eller naturens orden? Hvis du fremdeles ikke er overbevist om fortreffeligheten til det gylne snitt spiller jeg herved ut mitt siste kort:

”Du skal lage en kiste i akasietre, to og en halv alen lang, halvannen alen bred og halvannen alen høy.”

2. Mosebok 25:10

 Dette er målene Gud oppgir når Moses skal bygge paktens ark som skulle romme lovene han gav. Det er vel liten grunn til å tro at Gud ønsket en stygt proporsjonert kiste bygget i sitt navn. Riktig nok blir forholdet 1,666, men igjen lider under et manglende desimalsystem.

Om ikke dette er nok til å overbevise deg kan jeg legge til at Gud dikterer både alteret Moses skal bygge og Noas ark i samme proporsjoner. Så kast klærne, finn frem målestokken og finn ut hvor pen du egentlig er.